arving
noun - en
heir
B1
person som arver eller skal arve
heir
Old Norse
B1Intermediate
B1
Han er den eneste arvingen til familiens formue.
He is the sole heir to the family fortune.
C
Arvingene henholdt seg til skifterettens dom.
The heirs complied with the judgment of the probate court.
C
Arvingene delte opp løsøre fra familiens eiendom.
The heirs divided up the chattels from the family's property.
C
Huset er realisabelt hvis arvingene blir enige.
The house is realisable if the heirs agree.