ankel
noun - en
ankle
parti mellom foten og smalleggen
ankle
[a`ŋk(ə)l]
Old Norse: ǫkla
A2Elementary
Jeg tråkket feil og vrikket ankelen.
I stepped wrong and twisted my ankle.
Det er et brudd i ankelen hennes.
There is a fracture in her ankle.
Legen konstaterte en lett forstuing i ankelen.
The doctor diagnosed a mild sprain in the ankle.
Ankelen hovnet opp av vrikket.
The ankle swelled up from the twist.
Han fikk en merkelig vri på ankelen.
He got a strange twist in his ankle.
Vi tråkket i gørr til anklene etter regnværet.
We were up to our ankles in sludge after the rain.
Hun hadde på seg en sid kjole som nådde helt ned til anklene.
She was wearing a long dress that reached all the way down to her ankles.