ambulanse
noun - en
ambulance
- utrykningskjøretøy som frakter syke eller skadede (til et sykehus)
- sykebil
ambulance
[ambula´ŋsə]
Latin via French
A2Elementary
Han ringte etter ambulanse.
He called for an ambulance.
Ambulansen var utstyrt med pustemaskin i tilfelle nødsituasjoner.
The ambulance was equipped with a breathing machine in case of emergencies.
Operasjonslederen koordinerte politi og ambulanse på skadestedet.
The operations leader coordinated the police and ambulance services at the scene.
Ambulansen kom raskt til nødstilfellet.
The ambulance arrived quickly to the emergency.
Ambulansen måtte rykke ut til en trafikkulykke.
The ambulance had to respond to a traffic accident.
Ambulansen utførte gjenoppliving etter ulykken.
The ambulance performed resuscitation after the accident.
Ambulansen var på pletten bare minutter etter ulykken.
The ambulance was on the scene just minutes after the accident.