alter
noun - et
altar
- bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
- bord for ofring, offersted, tilbedelsessted
- noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
altar
[a`ltər]
Latin via Old Norse: altari
B2Upper-Intermediate
Alteret i kirken var dekorert med blomster.
The altar in the church was decorated with flowers.
Byen har en kirke med et sankt alter.
The town has a church with a holy altar.
Alteret er kjent som det aller helligste i kirken.
The altar is known as the most sacred part of the church.
Presten signet barnet foran alteret.
The priest blessed the child before the altar.
Superheltens alter ego er en vanlig journalist.
The superhero's alter ego is an ordinary journalist.
Han sto ved alteret og besverget å aldri svikte.
He stood at the altar and swore never to fail.
Hun gjorde knefall foran alteret.
She kneeled in front of the altar.