aksent
noun - en
accent
B1
- fremheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde
- fremheving av en enkelt tone eller akkord
- diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
- måte å uttale et fremmedspråk på
- tonefall
accent
[aksa´ŋ:], [akse´nt]
Latin
B1Intermediate
B1
Han har en tydelig britisk aksent når han snakker engelsk.
He has a distinct British accent when he speaks English.
A2
Han har en britisk aksent.
He has a British accent.
B2
Hun snakker med en belarusisk aksent.
She speaks with a Belarusian accent.
B2
Hun snakker amerikansk-engelsk med en tydelig aksent.
She speaks American English with a distinct accent.